Fra norsk til dansk - om språkhistoria på 1800-tallet

1800-tallet, Norge kom inn i en tid hvor det var viktig å være stolt av landet sitt og ha en nasjonalfølelse. Disse tankene vil jeg nok si var fra Europa, og fra blant annet en tysk filosofi. For å utvikle en nasjonalfølelse ble språk viktig. Bakgrunnen for språkstriden var først og fremst at skriftspråket i Norge var dansk, etter mange år i dansk union, men nå var vi et fritt land igjen. Folk flest på denne tiden snakket norsk, med et unntak av embetsmenn. Konflikten utviklet seg slik; skulle nordmenn fortsette å skrive på dansk eller utvikle et nytt skriftspråk?


Det var i rundt 1830-årene da språk kom som første gang på agendaen i Norge. En av de som utløste konflikten var Wergeland som brukte norske ord og uttrykk i diktningen sin. Fornorskede ord som dette ble kalles norvagismer. Munch, som var en historiker mente at det ikke var en god idê å blande dansken med norsk. Men han hadde en annen plan for å skape et norsk skriftspråk, nemlig et som var basert på en ren dialekt og en skrivemåte som kunne svare til norrønt. Han ville skape et nytt språk, basert på det gammel norske, norrønt. Ved å bruke en av våre "reneste" bygedialekter.

1841 den første boken med norske folkeeventyr kom ut, skrevet av Asbjørnsen og Moe. I disse fortellingene snek det seg inn mange ord og uttrykk fra det norske talemålet. Disse to skribentene setter til verks Wergelands teori ved å bruke norske ord, en gradvis fornorskning av det norske talemålet. Eventyr samlingene har senere en stor del å si for utviklingen av et nytt skriftspråk.

Knudsen ville reformere dansken, slik som Wergeland hadde tenkt som smått i 1830. Aasen tok derimot steget med en gang og lagde et nytt skriftspråk basert på norske dialekter, slik som Munch hadde vært inne på. Knudsen trodde at hans og Aasen arbeid, ville ende opp i de samme resultatene, et likt språk, der tok han feil.

1899 norsk riksmålsforening dannet i Kristiania. og i 1907 ; nå er det to skriftformer i Norge, som begge gjorde krav på å bli kalt norske. Men det var mange som mente at riksmålet fortsatt kunne fornorskes mer. Riksmålet var kjent for de fleste byfolk og embetsmenn, mens landsmål var kjent for de fleste fra landet, bønder. Men på denne tiden var det en klasse som falt utenfor, arbeiderklassen som ikke hadde tilhørighet til noen av disse skriftspråkene.

Informasjon er hentet fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5khistorie_%281830%E2%80%931900%29

Bildet er hentet fra: http://sammensatt-sandvika.wikispaces.com/Sammendrag+spr%C3%A5khistorien+p%C3%A5+1800-tallet