21th century skills

Hvordan var det å leve i Norge på 1700-tallet?

På 1700-tallet var Norge på god vei til å bygge seg opp fra svartedauen på midten av 1300-tallet hvor over 20% av norges befolkning døde. Det førte til at Norge måtte bygge seg opp ved å produsere minst 5 barn hver familie. Men på 1700-tallet var det et problem. Barndødeligheten og gjennomsnittsalderen var langt dårligere iforhold til idag. Grunnen til det er at på 1700-tallet var det lite utvalg av medisiner. Medisiner var veldig dyrt og bare de rikeste kunne betale den høye prisen. Gjennomsnittsalderen var helt nede på 30-35 år men det var barndødeligheten og flere døde før dem ble 5 år og disse dødsfallene sank gjennomsnittsalderen veldig ned. Det som også ikke fantes var livmor og lege. Det påvirket fødselen hvor flere fødsler endte tragisk. Men mødrene måtte også jobbe så det ble lite tid til å amme barna deres, så de fikk heller kumelk eller andre ''kunstige'' føde som kunne føre til mageinfeksjoner. Men det var ikke bare fødslene som var problemet. Andre sykdommer spilte også en faktor når det gjaldt den høye dødeligheten. Spesielt kopper som er en barnesykdom, drepte mange uskyldige barn.

Vi er allerede i godt i gang med bruk av pc istedenfor lærebøker nå. Men det vil bli enda mer i fremtiden der alle elevene sitter fordypet på hver sin pc. I de klasserommene blir lærebøkene erstattet av Internett, og elevenes kladdebøker blir til en slags blogger. Lærebøkene blir tatt i bruk for at elevene skal være bevisst på kompetansemålene men veien til kompetansemålene får de ved hjelp av nettet, i stedet for at elevene skal huske på alt som blir presentert i en lærebok.

IKT- blir en grunnleggende ferdighet. Bruk av data i undervisnigen kan åpne kommunikajson med andre elever og lærere. Via skype, facebook, itslearning, google eller lignende, jobber elevgrupper lettere sammen.

Igjen med at samfunnet endrer seg stadig fortere, blir det endrede vilkår. Med dette vokser det frem nye og endrede kunnskaps- og kompetansebehov- særlig når de som skal lære oss nye ting til elever som er født i en generasjon der de er vokst påå med digitale medier som er en del av hverdagen. Med dette må vi en økende grad utdanne elever til en fremtid som vi ikke kjenner- til jobber som ikke finnes enneå. Så dagens elever må forberedes til å løse problemer som ikke ennå har oppstått

I dag er målet til skole, å få en utdanning. Det er mye lettere å finne frem til informasjon, noe som var langt fra så lett på 1700-tallet. Barn i dag blir lært seg å finne frem til forskjellige ting på datamaskiner og internett fra de er små. Nå skal barn lære å tenke selvstendig og være kritiske til informasjon. For eksempel på barneskolen lærte jeg at jeg måtte være kritisk til wikipedia. Nå lærer de å bruke informasjon de finner til prosjekter og lekser, og til å løse ulike problemstillinger. Dette var ikke noe de lærte da skole først ble innført. Samtidig skal barn nå lære grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og matematikk.

http://www.kildenett.no/artikler/2007/1172651838.31

http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/21.century-learning

http://skole200.dk/historier/landsbyskole/

https://2ifb-historie.wikispaces.com/Hvordan+levde+nordmenn+p%C3%A5+1700-tallet

I was here - Beyoncè

"I Was Here" er en sang innspilt av amerikanske R & B artist Beyoncé fra hennes fjerde studioalbum, 4 (2011). "I Was Here" er en reflektert R & B ballade.

Musikkvideoen “I Was Here” er synget av Beyonce på “World Humanitarian Day”. Det er ikke en typisk regissert musikkvideo med en start-slutt handling eller en handlingskurve, mer en musikkvideo som representerer et budskap. Det er ikke tilfeldig at hun valgte å synge den sangen på akkurat den dagen. Dette er en konsertvideo, fordi hun står foran et større publikum og synger.

Vi tror at musikkvideoen sender et budskap om å våge å gjøre en forskjell og sette ditt spor i andre sitt liv. Beyonce synger “Leave something to remember, so they won't forget”. Hun vil at folk skal huske hvem hun var og hva hun gjorde. Musikkvideoen viser flere scener av folk som gjør veldedighetshetsarbeid verden rundt, og musikkvideoen kan motivere andre til å gjøre det samme. Videoen spiller veldig mye på følelser.  Teksten og bildene vi ser bak har veldig stor sammenheng. Det viser folk som setter spor i andre sine liv, som Beyonce synger om.

“Vi ønsker alle å vite at livet vårt betydde noe, og at vi gjorde noe for noen andre, og at vi spre positivitet, uansett hvor stort eller hvor lite”, så sangen er perfekt for Humanitarian Day.

Det er mest andre folk som er i fokus, ikke selve artisten. Artisten prøver ikke å fremstille seg selv i lyset, men fremme folkene hun har med på videoen. Det er vanskelig å beskrive miljøet i videoen, i og med at det er en konsert. Men du kan se at publikumet blir veldig hørt av opptreden, noe som viser at hun når ut med budskapet til dem.

I refrenget å det sterkeste i sangen, spiller de veldig mye på følelser sterkere scener, så det er et spesielt virkemiddel hun bruker. Videoen inspirerer andre til å gjøre sitt beste og noe bra for andre som kanskje ikke har det like bra. Både videoen og bildene kan motivere andre til å gjøre frivillighetsarbeid. Jeg ville sagt at sangen og videoen representerer Beyonce som artist og hennes personlighet.

Sangen og scenene gjør stemningen litt trist, men også veldig stertk. Etter du har sett videoen får du lyst til å gjør noe mer med livet ditt og gjør noe mer for andre. Musikkvideoen fungerer som sagt bra for å sende et budskap til andre gjennom sosiale medier (youtube). Tekst, musikk og bilder passer veldig bra sammen i og med at teksten er rørende og bildene er sterke. Målgruppen ville vi sagt er ungdommer og oppover. Musikkvideoen representerer veldig identiteten til Beyonce. Den viser at hun bryr seg om andre og vil hjelpe flest mulig mennesker i løpet av livet hennes og oppfordrer andre til å gjøre det same. Vår opplevelse med musikkvideoen er veldig bra. Det er og veldig lett å forstå meningen med videoen.

Skavlan versus Åkesson  

Som vi kjenner igjen, er Skavlan en koselig og morsom journalist på tv. Men da Jimmie Åkesson som er leder for Sverigedemokratene  kom på et intervju, ble alt annerledes. Det startet først som vanlig, koselig og vennlig for å prøve å bli venn med Jimmie Åkesson og etterhvert ble det noe som var helt det motsatte av koselig. Han ble overrasket over at Skavlan fravek sitt konsept så tydelig. Vanligvis legger han opp til en samtale der man kan forklare og fortelle hva man mener, men denne gang stilte han mange konfronterende spørsmål som la opp til korte svar, sier Vinge til Aftenposten. 

En uttalelse som er kritisk til Skavlan-intervjuet og sier at det forskjellsbehandler Åkesson, ved at andre politikere ikke møtes av den samme kritiske utspørringen, fikk bare tilslutning av tre rådmedlemmer: Elin Ørjaseter, Kjersti Thorbjørnsrud og Finn Egil Holm. 

Åkesson-intervjuet genererte rekordmange klager til Kringkastingsrådet. Fredrik Skavlan selv tok turen til rådets møte i dag for å argumentere for seg.

Han er totalt sett fornøyd med det kontroversielle intervjuet, som spente fra en nærgående behanndling av partilederens mentale sykdom og medisinering, til en usedvanlig skarp utspørring av hans politiske ansvar for det svenske debattklimaet og den politiske krisen i Sverige etter valget i fjor høst.

I et intervju sa Fredrik Skavlan: Intervjuet har sine feil - det tror jeg alle mine intervjuer har. Det sagt, er det et intervju jeg er fornøyd med. Jeg synes det er spennende og engasjerende å se på. Og jeg synes det inneholder mye ny informasjon. Vi fikk vite hva som feilte Åkesson, hva han hadde opplevd, og om han hadde slutta å gamble, og hva hans rolle i den største politiske krisen i moderne svensk tid var.

http://www.dagbladet.no/2015/03/30/kultur/skavlan/per_sandberg/nrk/fredrik_skavlan/38466367/

Mine meninger om denne debatten må jeg si at jeg er enig i det Skavlan sier. Mange ser på dette som veldig respektløs fordi Åkesson ble avbrutt flere ganger da han snakket under intervjuet. Men skal man la andre snakke ferdig når vi vet at den personen snakker om ting som ikke er relevante?

Nasjonabygging

Sammenlikne 3 nasjonalsanger - Ja vi elsker - Du gamla du fria - Det er et yndigt land

Norges nasjonalsang er "ja vi elsker." Sangen er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Sangen som opprinnelig var et dikt ble først publisert i år 1859. Den ble første gang fremført 17.mai 1864 og mot slutten av 1800-tallet fikk sangen sin dominerende posisjon i Norge. Den er ikke blitt forandret siden andre verdenskrig. Selv om diktet hadde mange motstandere og aldri var ment som nasjonalsang, ble den altså det. Den var opprinnelig ment som et innlegg i striden der det var snakk om, om Sverige skulle ha en egen statsholder i Norge.
Sverige har kalt sin sang "Du gamla du fria". Denne sangen har to forskjellige forfattere. Første halvdel, som ble skrevet i 1844, er skrevet av Richard Dybeck og den andre delen er skrevet av Louise Ahlên, den ble publisert i 1910. Du gamla du fria har aldri blitt offentlig politisk godtatt som nasjonalsang,
"Der er et yndigt land" kan du høre når Danmark synger sin nasjonalsang. Vel å merke når de "folkelige" er tilstede. Når kongefamilien er tilstede spilles sangen: "Kong Christian stod ved højen mast". Der er et yndig land er skrevet i 1819 av Adam Gottlob Oehlenschlâger, mens melodien ikke kom før i 1835.

http://no.wikipedia.org/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet
http://no.wikipedia.org/wiki/Du_gamla,_du_fria
http://no.wikipedia.org/wiki/Der_er_et_yndigt_land

Alle de tre landene skrev sin nasjonalsang i det samme århundret (med unntak av den samiske nasjonalsangen, men det er ikke et land), altså på 1800-tallet noen sent og andre tidlig. Det vil si at nesten alle nasjonalsangene har samme folkelige bakgrunn. På den tiden var det mange som levde på garder, mens mange hadde begynt å flytte inn til byene.

Nå har det vært en forklaring på hva de forskjellige sangene handler om. Det er klart at alle sangen i alle fall har en ting til felles. De vil alle hedre og vise at de er stolte av landet sitt. Fra den norske nasjonalsangen har vi "ja vi elsker dette landet", fra den svenske sangen "Jag stads vill dig tjana mitt alskande land", danskene slår til med " Der er et yndig land". Disse viser synspunktet helt tydelig. Utenom dette er det ikke så mange likheter mellom alle fire sangene. "Du gamla du fria" og "ja vi elsker" tar med seg Gud inn i sangen. Dette ses ikke i den danske nasjonalsangen. Hvis du  tenker på hva de beskriver historisk sett ser du at det også her er forskjeller. Her er "Ja vi elsker" den beste ambassadøren siden den nevner utrolig mye om dette. Den har med både om konger og kriger over flere vers, mens den danske tar det litt mer med ro. De har bare et vers hver om kriger strider og konger. Denne gangen er den svenske sangen som havner utenom. Dette har mye med dens informasjon. I du gamla du fria er det mye mer snakk om at de skal være glade i landet og det er snakk om at de må passe på det. Dette ser du ikke før mot slutten i ned norske sangen veldig informativ. Den svenske nasjonalsangen er nok den sangen som skiller seg mest fra de andre.

http://nn.wikipedia.org/wiki/Mal:Skanwiki-flagg

Fra norsk til dansk - om språkhistoria på 1800-tallet

1800-tallet, Norge kom inn i en tid hvor det var viktig å være stolt av landet sitt og ha en nasjonalfølelse. Disse tankene vil jeg nok si var fra Europa, og fra blant annet en tysk filosofi. For å utvikle en nasjonalfølelse ble språk viktig. Bakgrunnen for språkstriden var først og fremst at skriftspråket i Norge var dansk, etter mange år i dansk union, men nå var vi et fritt land igjen. Folk flest på denne tiden snakket norsk, med et unntak av embetsmenn. Konflikten utviklet seg slik; skulle nordmenn fortsette å skrive på dansk eller utvikle et nytt skriftspråk?


Det var i rundt 1830-årene da språk kom som første gang på agendaen i Norge. En av de som utløste konflikten var Wergeland som brukte norske ord og uttrykk i diktningen sin. Fornorskede ord som dette ble kalles norvagismer. Munch, som var en historiker mente at det ikke var en god idê å blande dansken med norsk. Men han hadde en annen plan for å skape et norsk skriftspråk, nemlig et som var basert på en ren dialekt og en skrivemåte som kunne svare til norrønt. Han ville skape et nytt språk, basert på det gammel norske, norrønt. Ved å bruke en av våre "reneste" bygedialekter.

1841 den første boken med norske folkeeventyr kom ut, skrevet av Asbjørnsen og Moe. I disse fortellingene snek det seg inn mange ord og uttrykk fra det norske talemålet. Disse to skribentene setter til verks Wergelands teori ved å bruke norske ord, en gradvis fornorskning av det norske talemålet. Eventyr samlingene har senere en stor del å si for utviklingen av et nytt skriftspråk.

Knudsen ville reformere dansken, slik som Wergeland hadde tenkt som smått i 1830. Aasen tok derimot steget med en gang og lagde et nytt skriftspråk basert på norske dialekter, slik som Munch hadde vært inne på. Knudsen trodde at hans og Aasen arbeid, ville ende opp i de samme resultatene, et likt språk, der tok han feil.

1899 norsk riksmålsforening dannet i Kristiania. og i 1907 ; nå er det to skriftformer i Norge, som begge gjorde krav på å bli kalt norske. Men det var mange som mente at riksmålet fortsatt kunne fornorskes mer. Riksmålet var kjent for de fleste byfolk og embetsmenn, mens landsmål var kjent for de fleste fra landet, bønder. Men på denne tiden var det en klasse som falt utenfor, arbeiderklassen som ikke hadde tilhørighet til noen av disse skriftspråkene.

Informasjon er hentet fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5khistorie_%281830%E2%80%931900%29

Bildet er hentet fra: http://sammensatt-sandvika.wikispaces.com/Sammendrag+spr%C3%A5khistorien+p%C3%A5+1800-tallet

Ivar Aasen - om skriftspråket vårt 

Ivar Aasen mente at et eget folk måtte få uttrykke seg på sitt egen språk. Vitenskapelig oppdragelse, opplæres på dansk og i følge dansk eller Københavnsk Tale og skriftspråk, ble det naturlig at det norske språket gikk under. Etter at Norge ble et selvstendig land, var det en selvfølge at vi også måtte få et selvstendig og nasjonalt språk. Han ville vise verden at Norge ikke var utviklet, men viktig for verden. Han siterer med at på andre siden av fjellene var det et vakkert norsk språk som de ikke fikk se på papirene, eller høre rundt de dannede klassene. Nemlig dialektene som han ville forme om til et nasjonalt Norsk språk.

Ivar Aasen mente at det var mer tilgivelig og holde seg til det svenske språket en til det danske. Dette fordi landene ligger nærmere hverandre en Danmark og har flere likheter. Noen sitater som sier noe om dette i: om vårt skrift språk. Det er samme naturlig likhet mellom to vekster av samme frø. Men vi skal ikke og gå utenom landgrensene for og få vårt eget språk. Ivar mente at vi kunne bruke de vi hadde i landet til og forme et språk uten påvirkning fra de andre landene. Han ville vi skulle se etter hva vi selv hadde, og bruke det isteden får å låne med andre. Ivar hadde helt avsmak fra det danske. Han mente våre barn var bundet til det Københavnske språket og ville etterhvert snakke dette språket også. Og blir vandt til og forakte vårt folkespråk. De norske dialektene. Slik som det allerede hadde blitt i byene. 

Ivar Aasen sier at "det mest naturlige er at språk utvikler seg naturlig over tid"(del 4) Hvordan mener han at en bør gå fram? 

Alle vanskelige ord å vendinger måtte unngås, slik det nye språket ikke ble forvirrende og vanskelig, får de som allerede hadde oppvokst med dansk kunne lese å bruke det. Han måtte lage et språk som alle innfødte kunne forstå å lese. Det ble et språk som ikke var så forskjellig fra de to andre språkene. Han ønskte et folkespråk som enhver lands,ann kunne da del i. Nordmennene måtte sette fordommene til sides å være stolte av å bruke vårt eget lands tungemål. Dette ble da landsmålet til slutt.

                                                    

Bildet hentet fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen#mediaviewer/File:Ivaraasen.jpg